Shanghai-balletten er i Norge for tiden, og de skulle opptre på Østensjø. Dit ville de ha med seg noen unge, norske, "kommende stjerner," og dermed ble vi spurt. Line, Cleo og jeg skulle danse nymfene, og det skulle jo gå bra, siden vi har danset den tusen ganger før, minst. Jeg snørte på meg mine flunkende nye, vakre Gaynor Minden tåspissko, og skulle begynne å prøve. Jeg fikk vondt i stortåen med en gang, og tenkte at det var nok bare en vanesak, for skoene var en bredde smalere enn de jeg pleier å ha (som i utgangspunktet er litt for brede). Etter generalprøven tok jeg av meg skoene og plastret på nytt, men det var like vondt. På scenen ble det bare verre og verre, og i løpet av det siste minuttet var jeg fast bestemt på å gå av scenen. Too bad at dansere ikke gjør sånt. Man går ikke av scenen, og hvertfall ikke fordi man har litt vondt i stortåen. Min lille smerte i stortåen måtte vente, for da vi var ferdige å danse skulle vi ta felles applaus med Shanghai-balletten. Og ta imot enda mer applaus. Og takkes for flott innsats. Og bli kalt "den norske operas ballettskole." Og få enda mer applaus, før vi kunne gå ned fra scenen. Av med sko og av med tape, og der hadde stortåneglen min blitt blå :) Så nå sitter jeg her med grønnsåpefotbad og en dunkende stortånegl og håper at den skal bli bra til forestilling om to uker...